Plast er ikke bare ett materiale. En del plast kan være nærmest vannoppløselig, mens andre tåler sterke kjemikalier. Noen smelter ved lave temperaturer. Andre brukes i motorer. Dessuten finnes det plast som hurtig brytes ned i naturen mens andre er såpass motstandsdyktige at de kan holde i flere hundre år.

Noen plasstyper egner seg best til å produsere pene designgjenstander – andre brukes i fly, vindmøller og broer.  Man kan fremstille stoffer, dyner, bleier og myke isolasjonsmaterialer av plast.  Plast kan på en enkel måte farges i alle tenkelige kulører. Det kan være transparent og brukes som alternativ til glass i briller, lamper og projektorer.

Det finns altså et stort antall plasttyper med forskjellige egenskaper og bruksområder. Plast er ikke bare plast, men en hel materialfamilie med et nesten ubegrenset bruksområde.

2. PLAST GIR MULIGHETER MED KONSTRUKSJON OG DESIGN

Plastens materialegenskaper har gjort det til et favorittmateriale for konstruktører og designere. Husholdningsredskaper, termokanner, kontorutstyr, tv-apparater, mobiltelefoner og computere er eksempler på produkter, hvor konstruktører og designere har været i stand til at forene form og funksjon med plastmaterialet.

3. PLAST ER ENERGI/ - OLJEBESPARENDE

Fremstilling av plast utgjør en meget beskjeden andel av verdens oljeforbruk: kun 5 %.  Disse 5 % anvendes så effektivt, at den fossile råvaren som plasten fremstilles av, varer lenger. Bruken av plast sparer totalt sett mer olje, enn det brukes under fremstillingen. Det skyldes først og fremst plastmaterialenes lave vekt (som for eksempel gir mindre drivstoff-forbruk i en bil eller et fly), men også plastens gode isolerende egenskaper.

Bruk av lett plastemballasje betyr at verdens brenselforbruk holdes nede. Hvis dagens plastemballasje ble erstattet med alternative innpakningsmaterialer, vil energiforbruket i samfunnet fordobles (kilde: www.plast.dk) Videre sparer isolering med skumplast olje. Det isolerer så effektivt, at materialet i løpet av bare ett år kan medføre en energibesparelse, som svarer til energien som ble brukt til å produsere den.

Plast fremstilles også av for eksempel mais eller landbruksavfall (råvarer som kan gjenbrukes). Foreløpig er den såkalte ”bioplast” dessverre forholdsvis dyr og brukes derfor kun innenfor spesialområder. Men med forskning skjer det mye på denne fronten i dag: I et forsøk på å bli litt grønnere, har Samsung lansert to mobiltelefoner laget av organiske nedbrytbare materialer basert på mais. Plasten er erstattet med et plastliknende materiale utviklet fra mais. Det er heller ikke brukt bly, kvikksølv eller flammehemmende bromider i fremstillingen av de nye "grønne" modellene. De to mobiltelefonene ble vist under World IT Show i Seoul juni 2008

Plastmaterialer utvikles uavbrutt og blir hele tiden lettere, sterkere og mer funksjonelle. Det fører til nye bruksområder og mer ressurseffektive produkter. Pga den lave vekten kan for eksempel energiforbruket for transportmidler som biler, busser, tog og fly holdes nede. I Vest-Europa sparer vi 12 millioner ton olje hvert år ved at bruke plastmaterialer i stedet for tradisjonelle materialer til bilproduksjon. Nåtidens moderne biler består f.eks. i gjennomsnitt av 100 kilo plast. Disse 100 kilo har erstattet 200-300 kilo av de tradisjonelle materialer.

Vektreduksjonen har ført til at bensinforbruket er redusert med omkring 750 liter gjennom en personbils levetid. Når bilene skrotes, kan man dessuten utvinde store mengder energi fra plasten.  

Lav vekt betyr også at transport av produkter med plastemballasje sparer drivstoff. En lastbil fylt med 1.000 flasker mineralvand av plast veier mye mindre end en som er lastet med glassflasker. Og jo mindre drivstoff lastbilen bruker, desto mindre forurensning  fra motoren.

 4. PLAST GIR OPPLAGRET ENERGI!

Forbrenning av plast gir nesten like mye energi som forbrenning av fyringsolje. Når plastproduktet har gjort sitt, kan man gjenvinne nesten halvparten av energien som ble brukt ved fremstillingen. Plastavfallet som ikke blir gjenvunnet og blir til nye produkter, betraktes derfor som en verdifull energiressurs. En ressurs som bør anvendes som brensel i stedet for å bli sendt på fyllinga til ingen nytte.

Gjenvinningen av energi skjer i effektive forbrenningsanlegg. Det gir en minimal miljøpåvirkning. Energien som utvinnes av plast erstatter brenselet, som ellers skulle til for at varme husene våre og forsyne oss med elektrisitet. En fordel ved plast er derfor, at den først blir brukt til et nyttig formål for deretter å bli omdannet til verdifull energi. 

5. PLAST PRODUSERES RASKT

Med plast kan man fremstille kompliserte produkter på et øyeblikk. Det sparer både energi og penger. Mange tror at plastfremstilling er energisløseri, men fremstilling av plastråstoffog plastprodukter krever betydelig mindre energi enn mange alternativer. Det skyldes at fremstillingsprosessen oftest er svært enkel, hurtig og økonomisk - og det setter plastmaterialer i særstilling i forhold til andre materialer. Blant annet innenfor bilbransjen er plastproduktenes enkle fremstillingsprosessmeget viktig. Innredningsdetaljer og andre plastkomponenter i biler kan produseres i en enkelt del. Dermed unngår man tids- og energikrevende del-prosesser i produksjonen. Det betyr lavere priser og ikke minst mindre belastning på miljøet.

6. PLAST KAN GJENBRUKES

Nesten hver dag gjenbruker vi produkter av plast. Vi drikker vann av mineralvannflaska og vi bruker plastposene flere ganger. I tillegg gjenbrukes jo PET-flasker i utgangspunktet for bryggeriene. Dessuten er de transportert i kasser, som brukes om og om igjen.

7. PLAST REDDER LIV

Plastmaterialer redder liv og øker livskvaliteten for mennesker verden over. Det gjelder for både syke og handikappede. Hjertesyke mennesker får livet forlenget ved hjelp av en høyteknologisk hjertepumpe av plast. Handikappede kan få proteser og andre hjelpemidler av plast. På den måten kan de også leve et godt og aktivt liv.

Plastråstoffet som brukes til å filtrere drikkevann i land i den 3.verden er også med på å redde liv. Plastfilteret beskytter mennesker mot parasitter som forårsaker livstruende infeksjoner. Avansert plastemballasje gir også fantastiske muligheter for helsevesenet. Blant annet finnes en spesiell plastemballering som gjør at man kan transportere vaksiner over hele jordkloden. Emballasjens isolerende egenskaper gjør at ønsket temperatur kan holdes i opp til 72 timer.

Leger og sykepleiere forhindrer hver dag alvorlige smittespredninger. Det skyldes, at de bruker billige engangsprodukter i plast – for eksempel beskyttelseshansker, blodposer, katetre eller sprøyter.

 8. PLAST TAR VARE PÅ MATEN

Kun to prosent av all mat går til spille i den vestlige verden. Det skyldes i høy grad effektiv emballasje. I den tredje verden forderves halvparten av maten før den når frem til forbrukeren. Dette skyldes bla dårlig lagring og mangel på emballasje. Med plast kan maten beskyttes mot bakterier slik at den holder seg frisk. Dessuten er plasten lett, sterk og gir en god beskyttelse mot både fukt og tøff behandling under transport. Plastemballasje beskytter dermed de store ressursene som maten representerer, og øker samtidig næringsmiddelsikkerheten.

Det er en selvfølgelighet i Vesten at vi har adgang til rent vann. I andre deler av verden er situasjonen en helt annen. En milliard mennesker lever uten tilstrekkelig adgang til rent vann. På Verdenstoppmøtet i Johannesburg i 2002 besluttet man å gjøre noe med vannproblemene i den fattige del av verden. Det skal blant annet skje ved hjelp av plastrør til vandforsyning, brønnboring og kloakkering. Man kan anlegge billige og enkle systemer til vanndistribusjon ved hjelp av plastrør. Dessuten kan man sørge for lette og billige plastemballasje til vann som transporteres på annen måte.

 9. PLAST GIR ET GRØNNERE LANDBRUK

Nysådd jord er spesielt følsom over for værets luner. En høst kan let bli ødelagt av for mye eller for lite regn, sol eller varme, og det kan ramme den enkelte bonde hardt. Ved å dekke jorden med plastfolie sikrer man høsten. Plastfolien gjør at følsomme grønnsaker gror hurtigere. Samtidig blir jorden varmere og fuktigere. Slik kan bonden produsere mer mat med mindre forbruk av sprøytemidler.

Det mest synlige eksempel på bruk av plast innen jordbruk sees allikevel mest i form av de store rundballene innpakket i hvit plastfolie. Ved å pakke inn sommerens høsting i disse ballene kan bonden høste tidligere. Samtidig får dyrene fòr med høyere næringsinnhold.

Plastmaterialer muliggjør dessuten dyrkning i ørkenområder. Plastfolie kan få frø til å gro i områder hvor det ellers er umulig. Takket være plastfolie forøker kinesiske bønder høsten markant. Eksempelvis bruker bønder i ørkenen mellom Mongolia og Gansu plastfolie til å produsere mat. På den måten sparer de 60-80 % av det vannforbruket som normalt kreves i dette området. Systemet med plastfolie er så effektivt, at det er blitt tildelt prisen ”Best Practice Award” av FN.

10. PLAST GJØR SAMFUNNET MER HOLDBART

Plast brukes i stigende grad innenfor bygg og anlegg og i vindmøller. Det skyldes materialenes gode egenskaper, eksempelvis levetid, stor motstandskraft og  isolerende egenskaper. Plast har i mange år været benyttet til byggematerialer som rør, vinduer, tak, gulv, kabelisolering og isolering. Mange av de første plastrørene fra 30-tallet brukes fortsatt i dag; - et eksempel på plastmaterialers lange levetid og store funksjonalitet.

Vingene og møllehuset i vindmøller bygges i fiberarmert plast – også kalt kompositt. Kompositter brukes i stigende grad også innen bygg og anlegg.

Av plastmaterialenes andre positive egenskaber kan nevnes høy korrosjonsmotstand, lave omkostninger til vedlikehold, lav vekt, god hygieneverdi, enkel fremstilling, hurtig installasjon, fornuftig pris og gode miljøegenskaper.

11. HELE IT-SAMFUNNET ER BASERT PÅ PLAST 

Vi snakker ofte om at vi lever i informasjonsalderen, men plastalderen er kanskje en bedre betegnelse. Computere, mobiltelefoner, kabler, tv-apparater, dvd-spillere, stereoanlegg og andre IT-produkter fremstilles i høy grad av plast. Og alt som forbindes med informasjonsalderen – globalisering, nettverk og informasjonsspredning – muliggjøres nettopp ved hjelp av plast. Uten plast ville vi med andre ord ikke ha haft den utbredelse av computere, mobiltelefoner og Internet, som vi har i dag.

Det er først og fremst plastmaterialenes formbarhet, motstandsdyktighet, varmebestandighet og stabilitet, der gjør dem attraktive for virksomheter innen  IT-, elektronikk- og kommunikasjonsindustrien. Dessuten produseres produkter i plast raskt, hvilket holder omkostningene nede og resulterer i lavere priser for forbrukerne.

Store teknologibedrifter har et mål om å skape de best mulige produkter av plast. Derfor arbeider de tet sammen med plastproduserende virksomheter om å utvikle og effektivisere de ulike komponenter, materialer og produksjonsmetoder. Det er bra både for miljøet og forbrukerne. 

12. PLAST ER HØY-TEKNOLOGISK
 
Tre professorer fra USA og Japan fikk i år 2000 Nobels kjemipris for oppfinnelsen av elektrisk ledende plast. Deres forskningsresultat er et av mange eksempler på, at plast i dag er høyteknologi. De tre oppdaget, at en spesiell type lange plastmolekyler kan transportere strøm nesten like godt som metaller. Dermed begynte en spennende utvikling. I dag utvikler en rekke forskere og virksomheder plast som kan lagre data, og som man kan fremstille displays med.

Datalagre av ledende plast – eller plastchips – kan lagre betydelig flere informasjoner enn de tradisjonelle chips som er fremstilt av kisel. Det kan bety, at vi om noen år kan lagre 60.000 dvd-film på en chip i kreditkortstørrelse.

13. PLAST KREVER MINDRE VEDLIKEHOLD

Plast hverken ruster eller råtner og krever derfor lite vedlikehold. Plast motstår korrosjon fra vann og mange kjemikalier. Det innebærer mindre slitasje og økt levetid.

Frihetsgudinnen i New York og en rekke andre historiske monumenter er feks behandlet med et plastbelegg som holder dem fri for korrosjon. Dette minsker vesentlig behovet for tidskrevende og miljøbelastende vedlikehold.

Plastmaterialers motstandsdyktighet har medført at de brukes i stort omfang innenfor bygg og anlegg (plastrør, effektive isoleringsmaterialer, gulvtepper og tapeter). Av samme grunn er plastmaterialer populære i biler, båter, gressklippere og en mengde andre produkter. Disse skal kunne tåle meget hard bruk. Ettersom plastmaterialene er holdbare og har en lang levetid, minimeres behovet for vedlikehold, som maling og annen behandling.

Ved å bruke gulv og dusjkabinett av plast, minimeres risikoen for vannskader. Samtidig forenkles rengjøring og vedlikehold.

14. PLAST HAR BIDRATT TIL BEDRE IDRETTSPRESTASJONER

Idrettsverdenens prestasjoner når nye høyder som et direkte resultat av nye, innovative plastprodukter.

Innenfor tennis har rackets av avanserte plastmaterialer for lenge siden helt overtatt de gamle i tre. Det skyldes at plastrackets både er lettere og mer holdbare. Andre eksempler er moderne skistaver og hockeykøller som produseres i lag av nye avanserte plastmaterialer. Så godt som alle spillere i den amerikanske hockeyliga NHL bruker i dag en hockeykølle i helstøpt plast. De nye køllene er svært lette og gjør at spillerne får et bedre slag og bedre treffsikkerhet.

En annen sport som har utviklet seg gjennom nye plastmaterialer, er stavsprang. Sporten endret seg, da man begynte å bruke glasfiberstaver fremfor bambusstaver. Nåtidens moderne sportssko skåner brukeren for skader og øker prestasjonsevnen. Et annet eksempel er de såkalte haidraktene av et spesielt plastmateriale som eliten innenfor svømming bruker til å slå nye rekorder.

Vår nasjonalsport – fotball – står også i gjeld til plasten. Fotballen er fremstilt av plastmaterialet PUR. Også leggbeskyttere og klær er i kunststoff som består av polymerer. Det er faktisk slik at selve fotballbanen i dag delvis også er av plast. Det understøtter det naturlige gress på moderne idrettsanlegg for å motstå slitasje bedre.

15. PLAST FORURENSER IKKE

Det er lett å bli irritert over alt som kastes i naturen. Særlig når man tenker på at avfallet i stedet kan brukes til noe nyttig – feks nye produkter eller energi.

Det er lett å skyve skylden for forurensningen av natur og bymiljøer over på emballasjen vi bruker. Men det er menneskene som forurenser – ikke emballasjen.

Fast food-emballasje, is- og godteripapir, kapsler og knust glas flyter dessverre overalt. Men flasker av plast gjenbruker vi når det er pant på dem. Derfor ser vi dem sjeldent ligge og flyte.